Pia Hysj

VOLDTEKTSPROBLEMATIKKEN

I fjor høst engasjerte jeg meg en god del i voldtektsproblematikken, som av én grunn: overfallsvoldtektsbølgen, ble fokusert mye i media. Jeg ble innledningsvis glad for blesten rundt det viktige, men usynlige, tema. Med tid ble likevel hele greia muggen i mine øyne – debatten dreide seg til slutt om å kikke på konkrete detaljer med mikroskop, og pirke på overflaten, framfor å ta på seg sosiologiske brilleglass, og rive opp ugresset med rota. Langt i fra overraskende eller uvanlig, med tanke på våre kjære avisers økende tabloide tilnærming til alt her i verden, men likeledes trist.

Jeg tok altså bloggen fatt, og brukte den til det jeg liker aller best – meningsutveksling og diskusjon. På et tidspunkt var jeg så sint at jeg bestemte meg for å innta rollen som “hun dama som maser om voldtekt på facebook”, ved å smelle opp gruppa Stop Slut-shaming, og bombardere alle mine stakkars bekjente med invitasjoner og notifications. Siden den tid har mange hundre jenter, gutter, kvinner og menn delt linker, artikler og tanker om saken der inne. Det handlet om at jeg ville de dårlige holdningene til livs, og om at jeg hadde et ønske om å ødelegge ukulturen som muliggjør problemene i Norge i dag.

Innlegget Stop Slut-shaming havnet på vg-nett og fikk mye oppmerksomhet; ca 25 000 klikk, nærmere 400 likes, og 300 kommentarer, mange av dem fra illsinte troll som gjennomgående mente jeg var både det ene og det andre (bør sensureres). Som følge av det fikk jeg på meg likeverds-briller med tykt glass og forsvant inn i en lesetåke, som resulterte i innleggene Biolog-isme, Feminisme for ferskinger, Den naturlige, sanne kvinne, Frigjøringslitteratur, Mindre stereotypier, mer likeverd (cray kommentarfelt), Innelisten, Holdningsdebatter om voldtekt: ikke fengende nok? og Unnlatelsessynder mot gutter (med fokus på menn). Det nest siste havnet også på vg-nett, så kommentarfeltet der er minst like artig. På dette tidspunktet hadde jeg i følge trollene forvandlet meg til en naiv voldtektsimportør:

Hanne: “Hva med dine holdninger, “pia hysj”, hva slags avskyelige holdninger er det du har ovenfor oss norske kvinner, når du kjemper for en utvikling som har medført nesten 100 prosent av alle overfallsvoldtekter? Hva har du tenkt å gjøre med dine egne holdninger, du er jo medskyldig i disse voldtektene, ettersom du var med på å slippe dem inn, voldtektsimportør. Og før du kommer med noen anklage om at jeg hater de ikke-vestlige, nei jeg hater dem ikke, de oppfører seg i forhold til sin egen kultur og sitt eget folk. Men de hadde ikke vært her uten slike som DEG, “pia hysj” som kjemper så hardt for at Norge ikke skal være norskt. Jeg hater bare forrædere, “pia hysj”.”

Svært mange av kommentarene demonstrerer hvordan sexisme- og rasismeproblematikk i mange henseender er samme sak. Til tross for hatmeldinger og motgang fortsatte medlemmene i gruppa å poste artikler og saker, og jeg forsøkte å samle inn historier fra ofre som ville dele, men det var ikke like lett. Det var heller ikke den første runden med innlegg med feministisk vinkling her inne, så det endte opp med å bli en slags avrunding. Jeg følte for å legge brilleglassene litt på nattbordet, og fokusere litt på andre ting (sånn forutenom den vesle boka jeg jobber med som bla handler om alt dette). Derfor har jeg hele veien vært veldig begeistret for at det finnes andre der ute som virkelig engasjerer seg i saken, og jeg har fulgt med som en liten hauk.

Louiza Louhibi entret den offentlige arena og mediesirkuset i fjor høst, på ca samme tidspunkt, og har siden den tid engasjert seg i voldtektsproblematikk og ekstremisme. Hun har virkelig gitt jernet, noe jeg, og garantert mange andre ildsjeler, setter stor pris på. Hun delte sin historie om voldtekt med alle sine landsmenn, for å bidra til å fjerne skammen, og det tror jeg faktisk hun har klart. I hvert fall noe av den, for noen. Og det er rett og slett ubeskrivelig verdifullt. Gruppa Voldtektsofrenes Sanne Ansikt ble opprettet i dag, og en blogg med samme tittel er ment å utgjøre et forum for mennesker som har vært utsatt for overgrep, som vil dele sine historier, og betraktninger. Det er rett og slett utrolig bra. Kanskje den kan bidra til å demonstrere hvor varierte ofrene, kontekstene, og overgriperne innblandet i slike ugjerninger gjerne er. Den bidrar i alle fall til å beholde tema på dagsordenen. Sjekk det ut! Og ps. se her for enda en coolio blogg!

29. March 2012 by Pia Hysj
Categories: //TEKST//SAMFUNN | 11 comments