DISSE HYLSTRENE VÅRE

by Pia Hysj

Jeg må si jeg tenker en god del på hvordan mange av oss mennesker, og da særlig jenter, er en kvalmende selvopptatt gjeng til tider. Jeg ligger på stranda, jeg er på turer, jeg kjører båt, jeg slikker sol og jeg spiser vannmelon. Jeg er frisk og jeg har god helse. Jeg har ikke misdannelser eller abnormaliteter noe sted. Allikevel blir jeg med jevne mellomrom i dårlig humør. Dårlig humør fordi jeg tenker på hva jeg ikke liker ved meg selv – i forhold til hvordan jeg ser ut. Vi trasker rundt på denne kloden, og bryr hodet vårt med helt feil ting. Mange påpeker at det er det som er inni oss som teller, men likevel bruker de fleste av oss ørtentusen timer av våre liv på å beskjeftige oss med utseende, aktiviteter som omhandler utseende, og snakk om utseende. Vi fråtser i det som tankeløse sauer, eller gale kyr om du vil, og vi eier ikke skam. Vi klarer ikke se hvor sinnsykt selvopptatt det er å være så insanely opptatt av vårt eget utseende.

Selv blant mine mest oppegående venner finnes det flere som snakker så mye om kropp og looks at jeg til tider kan bli gal. Jeg har jobbet intenst med å droppe det selv over de foregående årene. Min teori er at om man snakker mye om hva man misliker ved seg selv, dyrker man det. Jo mer man sprer det rundt seg og fyller munnen sin med den typen ord, jo mer virkelig blir det og jo mer tror man på det. Det er faktisk ikke sånn at den jenta som klager og syter aller mest over den flate rumpa si eller de skjeve tennene sine med tiden får det bedre enn de andre. Det er heller omvendt. Vi bør snakke pent til oss selv, og være så stolte vi kan, også foran vennene våre, familien vår og de vi bryr oss om. Det er faktisk bedre og sunnere å dra noe som kan føles som enn positiv løgn enn å bable løs med utgangspunkt i den bunnløse misnøyen. Det gjelder det meste i livet.

Når jeg ikke liker meg selv kan jeg finne på å sette i gang en helt vill tankekarusell, og med mamma lar jeg det til tider bare renne ut av kjeften i tillegg, så hun får helt bakoversveis stakkars. I går sa hun at hvis hun skulle oppsummere meg som karakter ut i fra mine egne klager over de siste dagene ville det bli sånn her: et monster med grønt hår, blek og flekkete overflate, og en formløs, feilformet pinnekropp. Videre poengterte hun fint hvordan hun mener jeg glemmer alle komplimenter, pene ord og blikk så snart jeg har rundet et nytt hjørne. Men om en halv-negativ kommentar seiler min vei husker jeg den for evig. Jeg har vel kanskje en klar negativitetsbias jeg også, selv om jeg gjennomgående er både fornøyd, blid og glad. Den negativitetsbiasen skulle vi gjerne ha blitt kvitt – alle sammen. Tenk om vi kunne være flinkere til å ta til oss, suge på og spare på det positive..

Hvor mange av oss har ikke fantasert om hvordan livet ville vært om vi bare hadde sånn nese, sånn hudfarge, sånne pupper, den rompa, den magen, og så videre i det uendelige? Selv den flotteste mannen i gjengen legger mest merke til dem med mer sixpack enn ham, og selv den mest veldreide dama legger ikke merke til annet enn alle dem med større pupper enn henne selv. Vi graver alle frem våre feil og vi vil ha det vi ikke har, og det er noe alle vet. Men selv om vi vet klarer vi ikke å la være å, i det minste til tider, føle oss ubrukelige. Vi klarer ikke å droppe det, til tross for eventuell slående intelligens, verdifulle talenter, eller bemerkelsesverdige evner. TRAGICO.

Det er kanskje ikke så rart når vi bombes med nakne, retusjerte og opererte kvinnekropper overalt, og til alle døgnets tider. Kompiser av meg kan klage over at de får peniskomplekser fordi menn som spiller i pornofilmer er unormalt velutstyrte, eller fordi 0,2% av en million tv-serier inneholder en løssluppen dame som sier “size matters!”. I den sammenheng er det verdt å poengtere at disse unormalt velutstyrte karene stort sett bare er å se i pornofilmer som ses av gutter bak lukkede dører, mens alle de unormalt perfekte kvinnekroppene inntar alle kriker og kroker av offentligheten – de er faen meg overalt til alle døgnets tider. Og sånt sier endel om hva som kan forventes av jenter, og hvorfor vi er deprimerte og mangler selvfølelse som aldri før.

Markedskreftene tjener enorme summer på at vi ikke føler oss bra. Det er jo en grunn for at lyset i prøverommet får deg til å se jævlig ut. Det er utrolig mye som er uforståelig om man ikke tar tanken videre – hvorfor sørger ikke selgerne for at lyset i prøverommet får oss til å se best mulig ut, så vi i forlengelse av det kjøper plaggene? Jo, fordi vi i gjennomsnitt kjøper mer når vi ikke føler oss bra. Er skrekkelig trist å se hvordan det blir verre og verre for menn også, isteden for at det blir bedre for kvinner. – If we are anxious and needy about something as fundamental as our bodies, we are putti in the hands of marketers and diet merchants – the perfect consumers. Altså er det dritsmart å bombe oss med junkfood óg anorektiske og retusjerte skjønnhetsidealer på én gang. Jeg vil være i stand til å heve meg over, gi beng og løsrive meg fra alt dette – men jeg klarer det tydeligvis ikke helt, da jeg trasker rundt på verdens deiligste ferieøy og til tider syter fordi jeg mener jeg ikke er fin!

Men hvorfor vi er så misfornøyde er egentlig ikke poenget her – poenget er at jeg skulle ønske vi klarte å la være. At vi kunne tenke litt mer på dette med selvopptatthet, og hvor meningsløst dette lille livet blir om vi bruker tid og tanker på den slags. Det er klisje som bare det, men utseende, penger og ting skaper ikke langvarig lykke. Som eksempel vet de fleste at den tilfredsheten man får når man har spist sunt et par dager, trent mye i en uke, kjøpt nye sko, eller en ny jakke er innmari kortvarig, og innsatsen er innmari avhengighetsskapende, om det ikke handler om annet enn utseende. For snart mener man andre ser bedre ut, at det ikke er bra nok likevel, nå er alle resultatene borte allerede, jeg må ha nye hudprodukter til totusen kroner, eller klær til fem lapper! Når man gjør ting kun med det formål å se bedre ut tror jeg ikke det fremmer ekte glede. Man må like det man driver med, og finne en annen type verdi i det. Jeg skal jobbe videre med å gi faen, like meg sjæl, og være übertakknemmelig for alt jeg har!

SE DENNE – SE DENNE – SE DENNE! Og del 2, 3 og 4 på youtube! VIKTIG!

YouTube Preview Image